tag:blogger.com,1999:blog-35392246813218205012024-03-05T17:01:44.532-08:00poetokratietord med smakErik Bentsenhttp://www.blogger.com/profile/17321303408488590516noreply@blogger.comBlogger3125tag:blogger.com,1999:blog-3539224681321820501.post-78666558035109146412010-02-23T12:34:00.000-08:002010-02-23T14:29:23.362-08:00Heile landskapet er veg<div align="justify"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_D6W-x6XVAjdpMkBB_wdeZ5rX_JKyA4BSrGCTv1Sh60IN3nwaOSgRA7truQvYYe05KPHiaYPnm0wmL3CrtE3E31AXRZeH7BLKQXUgAG-4zNZAv1x-syRWqnPZXGVRfDTftdT4npTCN99T/s1600-h/brenner.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5441542260363052418" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 125px; CURSOR: hand; HEIGHT: 200px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_D6W-x6XVAjdpMkBB_wdeZ5rX_JKyA4BSrGCTv1Sh60IN3nwaOSgRA7truQvYYe05KPHiaYPnm0wmL3CrtE3E31AXRZeH7BLKQXUgAG-4zNZAv1x-syRWqnPZXGVRfDTftdT4npTCN99T/s200/brenner.jpg" border="0" /></a><strong>Marit Brenner</strong> var ennå ikke fylt 50 da hun døde i 2002. Diktsamlingen <em>Kongepingvinens fargar</em> (Solum 2003) rakk hun aldri å se utgitt. Debutsamlingen <em>Juni utenfor</em> kom på Gyldendal i 1996, og disse to, tynne bøkene utgjør - såvidt meg kjent - hele hennes litterære produksjon. </div><div align="justify"></div><p><div align="justify">I tider hvor selvpromotering og tilgjengelighet er viktige elementer i ethvert forfatterskap, skaper det nysgjerrighet når lite informasjon er tilgjengelig om forfatteren, noe som er tilfelle med Brenner. Ingen bilder å finne, ingen informasjon fra forlaget, svært lite på Google. Alt vi sitter igjen med er en håndfull vakre dikt... <em>Ars longa</em>, sier de dannede. Bøker er ferskvare, ynder enkelte forleggere å si. Hvordan skal man da finne forfattere som Brenner?Selv fant jeg henne ved en tilfeldighet, ved å bla vilkårlig i en kurv med tilbudsbøker. Noen finner henne kanskje ved å lese en anbefaling på en blogg...</div><div align="justify"></div><p><div align="justify"><em>Kongepingvinens fargar</em> er skrevet - ser jeg for meg - med visshet om at livet går mot slutten. De korte diktene er skrevet av en som ser tilværelsen med nye øyne, en som har fjernet noen filter. Som sanser på nytt. En som har erkjent sin dødlighet og som sitter igjen med noe vi godt kan kalle livsvisdom:</div><div align="justify"></div><p><div align="justify"><em>Eg vil ikkje lenger.</em></div><div align="justify"><em>Eg har busett meg</em></div><div align="justify"><em>i punktumet.</em></div><div align="justify"><em>Med utsikt over ei samling</em></div><div align="justify"><em>siste</em></div><div align="justify"><em>ord.</em></div><p><div align="justify"><em></em></div><div align="justify"><em>Det var mange som </em></div><div align="justify"><em>skulle finne sin eigen veg.</em></div><div align="justify"><em>Det finst ikkje vegar att.</em></div><div align="justify"><em>Heile landskapet </em></div><div align="justify"><em>er veg.</em></div><div align="justify"></div><p><div align="justify">Det vemodige og det vakre går hånd i hånd, skaper balanse i samlingen. Ingen tristesse, ingen panegyrikk.</div><div align="justify"></div><p><div align="justify"><em>Eg sørgjer ikkje lenger over</em></div><div align="justify"><em>dei døde. Berre tel dei.</em></div><div align="justify"><em>Overlever dei. Strekker dagen</em></div><div align="justify"><em>til han brest og blir</em></div><div align="justify"><em>dagar.</em></div><div align="justify"></div><p><div align="justify">Det er vemodig at det ikke kommer flere dikt fra Marit Brenner. <em>Kongepingvinens fargar</em> inneholder mange perler som kan leses igjen og igjen:</div><div align="justify"></div><p><div align="justify"><em>Dei lange linjene fell ut over havet som bruer</em></div><div align="justify"><em>mot eit anna kontinent, for tynne, for stutte.</em></div><div align="justify"><em></em></div><p><div align="justify"><em>Eg går dei, noe</em></div><div align="justify"><em>må hende der ute.</em></div><div align="justify"></div><p><div align="justify">Og til slutt:</div><div align="justify"></div><p><div align="justify"><em>Så går lyset.</em></div><div align="justify"><em>Men eg</em></div><div align="justify"><em>merkar det ikkje.</em></div><div align="justify"><em>Eg har gått ut.</em></div><div align="justify"><em>Dit straumbrotet </em></div><div align="justify"><em>ikkje verkar.</em></div><div align="justify"></div><div align="justify"></div>Erik Bentsenhttp://www.blogger.com/profile/17321303408488590516noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3539224681321820501.post-91820313434498061292010-02-18T11:50:00.000-08:002010-02-18T12:21:13.637-08:00Bokelskere.no<a href="http://bokelskere.no/static/grafikk/tore_og_andre_3.jpg"><img style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 230px; CURSOR: hand; HEIGHT: 153px" alt="" src="http://bokelskere.no/static/grafikk/tore_og_andre_3.jpg" border="0" /></a><br /><div align="justify"><a href="http://bokelskere.no/static/grafikk/IMG_7192_2.jpg"></a>I vrimmelen av nettbaserte sosiale nettverk (jada, vi blogger og twitrer og facebooker til krampa tar oss, om vi har noe og melde eller ikke), har det dukket opp et strålende alternativ for oss som storkoser oss med bøker: <strong><a href="http://bokelskere.no/">bokelskere.no</a></strong>! Bak siden står (den ikke helt ukjente) <strong>Tore Renberg</strong> og (den åpenbart sympatiske) <strong>André Nesse</strong>. Siden er en boltreplass for de over middels bokinteresserte, og anbefales på det sterkeste.</div><br /><div align="justify">Du oppretter en profil, og begynner straks å fylle de virtuelle bokhyllene dine. Kategoriser, anbefal, diskuter, sitér, lag lister, kommenter og finn ny og gammel litteratur. Finn andre som liker bøker du liker, og skaff deg venner over hele landet.<br /></div><br /><div align="justify">Kun et tips: Dette kan bli omfattende, så velg kun bøker du vil anbefale til dine hyller. Skal du rekapitulere 20 års glødende leseinteresse, må du slutte jobben, selge din ektefelle, og kanskje til og med slette din facebook-profil...</div>Erik Bentsenhttp://www.blogger.com/profile/17321303408488590516noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3539224681321820501.post-80805516037372716772010-02-16T14:20:00.000-08:002010-02-18T12:43:10.052-08:00Hyss---<div align="justify"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAModl91Omi9H67AUHh0kjiX1kxtRfvQkW1Q2sH7sp-NBminpk7HiOqME4Hxzfhvp4sDgNFyCHfwwfQ8IdSnms2mq0FlX4CUPIEWPcTGlI5R_wssuNguPAPULtswZUuYtkgS-sCJ7xXAzD/s1600-h/lyd-cd-jacobsen.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5438972777926436290" style="FLOAT: right; MARGIN: 0px 0px 10px 10px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 176px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAModl91Omi9H67AUHh0kjiX1kxtRfvQkW1Q2sH7sp-NBminpk7HiOqME4Hxzfhvp4sDgNFyCHfwwfQ8IdSnms2mq0FlX4CUPIEWPcTGlI5R_wssuNguPAPULtswZUuYtkgS-sCJ7xXAzD/s200/lyd-cd-jacobsen.jpg" border="0" /></a> I en alder av 72 ble <strong><span style="color:#000000;">Rolf Jacobsen</span> </strong>plateartist (en forsmak fikk vi riktignok mot slutten av 60-tallet, da han leste inn en EP for Lyrikklubben). LP-en <strong><em>Til Jorden</em></strong> ble utgitt i 1979, av selskapet <em>Zarepta</em> (utgitt på CD i 2005, av <a href="http://www.mamut.net/panoramarecords/default.htm">Pan Records</a>). Noen av landets fremste jazzmusikere deltar. Hvem som fikk det hele i gang, vites ikke, men jeg sender vedkommende en takk. Den kan ha vært poeten selv, ikke umulig. Det kan ha vært pianist, komponist, arrangør og poesileser <strong><a href="http://www.egilkapstad.no/">Egil Kapstad</a></strong>. Eller var det plateselskapsdirektør <strong>Ole Paus</strong> som hadde ideen?</div><p><div align="justify"></div><div align="justify"></div><div align="justify">Jeg finner stor glede i å høre forfattere fremføre egne tekster. Ofte bringer det teksten nærmere. Gjør den åpnere. Synliggjør flere lag. Presenterer noen mulige veier inn. Jeg tror forfatteren ønsker å si meg noe, og jeg foretrekker samtaler under fire øyne fremfor beskjeder på Post-it-lapper. Jeg vil være en bekjent av forfatteren, være dus. Være trygg på at han vil meg vel. At han holder ord, mener det han skriver. Så jeg besøker opplesninger, lytter til plater. Finner et knippe nøkler å prøve ut.</div><p><div align="justify"></div><div align="justify"></div><div align="justify">Rolf og jeg er dus, mye takket være en over 30 år gammel LP-plate. Utvalget av dikt, musikken. Den milde stemmen, rytmen, betoningen. Den eldre mannens storsinnethet og ro. Hans undertrykte utålmodighet i enkelte passasjer. Og brillene. De store, tunge brillene - ser jeg for meg - klemte på nesa, gjorde den tett og stemmen nasal. De hvislende s-ene. Hyss---</div><div align="justify"></div><p><div align="justify"></div><div align="justify">Så kan jeg finne frem <em>Samlede dikt</em> og innta godstolen.</div>Erik Bentsenhttp://www.blogger.com/profile/17321303408488590516noreply@blogger.com0